Hva er de positive og negative virkningene?

Her gjør dere en analyse og vurdering av hvor egnet de enkelte konseptene er.

Nytte- og kostnadsvirkninger

Nyttevirkninger er virkninger som de berørte opplever som en fordel. Det kan for eksempel være bedre tilbud for barnefamilier, sparte liv, færre arbeidsskader, redusert forurensning, spart tid, bedre tilgjengelig informasjon for brukere, redusert kriminalitet eller enklere rapportering for næringslivet. Nyttevirkninger kan også betegnes som positive virkninger, effekter, fordeler eller gevinster.

Les mer om å identifisere nytte- og kostnadsvirkninger i kapittel 3.3 i DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser.

Kostnadsvirkninger er virkninger som de berørte opplever som en ulempe, for eksempel redusert barnehagetilbud, økt risiko for ulykker, tap av naturområder eller økt tidsbruk ved innrapportering til offentlige myndigheter. Eventuelle utfordringer knyttet til for eksempel informasjonssikkerhet, personvern og HMS (helse, miljø og sikkerhet) vil også være relevante i denne sammenhengen.

Andre kostnadsvirkninger er budsjettmessige virkninger som vil bli en følge av prosjektet. Eksempler på typiske kostnadsvirkninger er investerings og driftskostnader ved et investeringstiltak eller tilsyns- eller håndhevingskostnader ved et regelverk.

På kostnadssiden av disse vurderingene må det i tillegg tas hensyn til de ulempene eller utfordringene som eventuelle organisasjonsmessige endringer vil kunne innebære, og hva som vil kreves av endringsledelse i denne sammenhengen. Hvor krevende dette vil være vil kunne variere mye fra konsept til konsept og må derfor klarlegges og vurderes som en del av konseptutredningen.

Hvem blir berørt?

Utredningen skal beskrive hvilke virkninger dere forventer at hvert alternative konsept skal ha for alle berørte parter. Dette omfatter konseptenes nyttevirkninger og kostnadsvirkninger, det vil si både positive og negative virkninger. Det er viktig å være konkrete når dere beskriver hvordan/på hvilken måte prosjektet skal skape de ulike virkningene og hvordan og hvor de vil komme til syne. Ta med både tilsiktede og utilsiktede virkninger. Jo større tiltakets virkninger er, desto mer ressurser skal man bruke på å tallfeste og verdsette nyttvirkninger og kostnadsvirkninger. Les mer om tallfesting (i fysiske størrelser) og verdsetting (i kroner) av virkninger i kapittel 3.4 i DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser.

For å finne frem til alle de personene eller gruppene i samfunnet som dere forventer vil bli berørt av et eventuelt prosjekt må dere kartlegge og analysere prosjektets interessenter. Dette kan være enkeltpersoner eller grupper i befolkningen, virksomheten som iverksetter tiltaket, andre offentlige virksomheter, næringslivet, organisasjoner eller andre som direkte eller indirekte vil dra nytte av eller få en ulempe som følge av prosjektet.

Hvor varige blir virkningene?

Utredningen skal beskrive hvor varige virkningene er. Dette innebærer at dere skal beskrive virkningene for hele perioden de er forventet å ha en effekt for. Dere bør tallfeste virkningene i kroner dersom dere har informasjon om dette, og de bør oppgis i årlige størrelser for den perioden dere forventer at de skal inntreffe.

For digitaliseringsprosjekter som omfatter innføring av en IKT-løsning vil dette for eksempel innebære å vurdere løsningens levetid, nødvendige driftskostnader og løpende kostnader til vedlikehold og forbedringer gjennom hele produktets livssyklus.

Usikkerhet

Med støtte fra et utvalg av prosjektets interessenter må dere gjøre en usikkerhetsanalyse for hvert av konseptene. Graden av usikkerhet vil påvirke vurderingen av de ulike konseptene. Les mer om usikkerhetsvurderinger i kapittel 3.6 i DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser.

Hvor omfattende og grundig trenger analysen å være?

De seks utredningsaktivitetene (som tilsvarer utredningsinstruksens seks spørsmål) utgjør minimumskravene til enhver konseptutredning. Disse må dere alltid besvare, men kan besvares svært enkelt eller mer omfattende og grundig, avhengig av konseptets omfang. Et viktig prinsipp er at mindre omfattende konsepter kan utredes enklere og mer kortfattet enn mer omfattende konsepter. Når konseptet blir mer omfattende, må også de seks spørsmålene besvares mer utfyllende.

I DFØs veileder til utredningsinstruksen (kapittel 2.1.1) beskrives tre nivåer av krav til analysens omfang og grundighet:

  1. Store, komplekse konseptvurderinger med store virkninger for store samfunnsgrupper
  2. Middels komplekse konseptvurderinger med moderate virkninger for begrensede samfunnsgrupper
  3. Mindre komplekse konseptutredninger med små virkninger for små samfunnsgrupper
    • Her gjelder minimumskravet om at spørsmålene i de seks utredningsaktivitetene (som tilsvarer de seks spørsmålene i utredningsinstruksen) besvares på en enkel og kortfattet måte. Se kapittel 2.1.2 i DFØs veileder til utredningsinstruksen.

Som en hjelp i denne sammenhengen kan det være greit å lese DFØs veiledning om hvor grundig en utredning eller analyse trenger å være.

Anskaffelser

Hvis konseptene vil kunne omfatte en eller flere anskaffelser er det viktig at fagmiljøet for anskaffelser blir involvert i tilstrekkelig grad allerede i konseptfasen. Dra nytte av de mulighetene som ligger i innovative anskaffelser!

Til hjelp i konseptarbeidet

I disse konseptvurderingene blir det viktig å

Relaterte steg i prosjektet

Forrige steg

Neste steg